hjerteatakk og troll, ære og skjebne
Jeg lar meg fascinere av de sterke historiene og de store følelsene. I disse visene dør man av kjærlighetssorg, spiller bort sin ære og sin tro, får sin gamle, «døde» kjæreste tilbake i sitt eget bryllup og sloss mot troll, kjemper og feige keisere. Felles for alle visene er i mine øyne begjær. Begjæret etter den man elsker, etter mer makt og rikdom og begjær etter ny kunnskap.Med andre ord ganske så udødelige og universelle tema.
Flere av disse sangene er rekonstruert. Jeg har i enkelte viser tatt utgangspunkt i noter jeg har funnet i dr. Ole M. Sandvik sin bok Folkemusikk i Gudbrandsdalen (2. utgave 1948) og satt til flere vers som jeg har funnet i andre bøker. Sandvik har i denne boken tatt med nedtegnelsene Ludvig Mathias Lindeman gjorde i Gudbrandsdalen i 1864. Øystein Gaukstad sin bok Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner (1997) har derfor også vært til god hjelp. I de tilfellene hvor jeg har kunnet høre mine kilder, har jeg prøvd å få med meg deres uttale. Det er ofte en salig blanding av dialekt, dansk, svensk og bokmål. De gangene jeg bare har hatt et vers å gå etter har jeg prøvd å legge resten av teksten i samme målføre.
Lytt, lev deg inn i fortellingene og husk; En ridder trenger ikke være en mann i rustning, og jomfru er en tittel og ikke nødvendigvis en tilstand…
/ Camilla Granlien
heartache, honor and faith
I am fascinated by powerful history and great emotions. In these ballads people die from heartache, gamble away honor and faith, old lovers return, and people battle with trolls, giants, and gutless emperors. A common thread in all these ballads, in my eyes, is desire. Desire for the beloved, for more power and wealth, and for new knowledge are, in other words, immortal and universal themes.
Several of these songs are reconstructed. In selected ballads, I started with transcriptions I found in Dr. Ole M. Sandvik’s Folkemusikk i Gudbrandsdalen (2nd edition 1948), and added more verses I found in other publications. Sandvik included the transcriptions Ludvig Mathias Lindeman did in Gudbrandsdalen in 1864 in his book. Øystein Gaukstad’s book Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner (1997) have therefore been very useful.Whenever I have been able to listen to primary sources, I have tried to include their expressions, which were often glorious mixtures of dialect, Danish, Swedish, and standard Norwegian.When I only had one verse to work with, I tried to adhere to the same dialect.
Listen and imagine yourself in the stories. Remember, a knight need not be a man in armor, and virgin is a title, and not necessarily a condition...
/ Camilla Granlien