bio
Jeg har kjent til Steinar siden han var ung spellemann. Først og fremst ble jeg kjent med gjennom kurs i Sigdal Spellemannslag, da han som 17-åring hadde tatt på seg oppgaven som instruktør. Allerede på den tiden satt han inne med, og kunne spille, nesten det som var verdt å kunne av lokalt stoff.
Stort talent til tross: I stedet for å satse på og rendyrke sin egen karriere, var han svært opptatt av å formidle slåttemusikken til andre som ville lære.
Steinar fikk ganske fort en fin gjeng ungdom og voksne aktive. Som leder har han siden nesten kontinuerlig holdt på. Alltid blid og kneggende. Vi deltok mye på kappleiker på 80- og 90-tallet, og det store for Sigdal spellemannslag var da juniorlaget vant lagspel for junior på Landskappleiken i 1989.
Sjøl rykka han opp i A-klassen det året, men for oss virka det som om det hadde 2. prioritet. På forespørsler tok han med seg de elever som hadde tid, og stilte opp på selv de minste arrangementer. Selv hadde han nesten alltid tid.
I dag ser en resultat av hans engasjement. Flere av de aktive ungdommene er med videre i Sigdal spellemannslag, og andre er aktive i musikk- og kulturlivet der de har bosatt seg. Andre av oss har glede av å være kvalifiserte lyttere.
Først de siste åra har Steinar prioritert å utvikle sitt eget uttrykk. Man kan vel si han modnes seint men godt, og det er både utøveren og lytterne vel unt!
/ Borgar Taugbøl
I have known Steinar since...
bio
I have known Steinar since he was a young fiddler. I first got to know him at a course arranged by Sigdal spellemannslag, at which he (at the age of 17) was the instructor. At that time he already knew, and could play, almost all of the local tunes that were worth knowing.
In spite of his great talent: instead of pursuing and cultivating his own career, he was very involved in teaching fiddle music to others who wanted to learn.
Steinar quickly activated a great group of youth and adult fiddlers. Since that time, he has almost continuously served as the group’s leader. Always cheerful and chuckling. We participated in many kappleikar during the 80’s and 90’s, and Sigdal spellemannslag’s greatest accomplishment was when the junior group won the class for junior lagspel (ensemble playing) at Landskappleiken (Norway’s annual national folk music competition) in 1989.
He himself advanced to the A class that year, but to us it seemed like that achievement took second priority.
When the spellemannslag was asked to perform, Steinar brought the students who had time, and showed up at even the smallest events. He almost always had time.
The results of his commitment are visible today. Several of the active junior players became members of Sigdal spellemannslag, and others are active in the music and cultural communities where they have settled. Still others have the pleasure of being qualified listeners.
Only in the last few years has Steinar prioritized developing his own musical voice. It could be said that he has ripened late, but very nicely, and this is wonderful for both the performer and the listeners!
/ Borgar Taugbøl
