Jeg var så heldig å få være sammen med storspelemannen Kjetil Løndal (1907–1987) i over 20 år, fra 1966 til han døde i 1987. Jeg lærte av ham og fikk spille sammen med ham på torsdagsdansen i Blåsalen i Telelaget i mange år, og vi spilte sammen på bygdefester på Dølahalli i Morgedal, på Granvin i Seljord og på Fossehalli i Tuddal. Jeg fikk også, som ung i 1972, være med ham på turné i USA – og spille både sammen med ham og aleine. I perioder av ungdoms- og studieårene var jeg sammen med ham nesten daglig og ble som et familiemedlem i Casparis gate 5. Og da jeg selv stiftet familie, besøkte Edvine og Kjetil oss der vi bodde – i Sandefjord, Vinje, Rauland og Stavern. Det ble et usedvanlig tett og varmt forhold. Et uttrykk for det var det vel også at jeg arvet hovedfela hans, Røstadkjempa, da han gikk bort. Det hadde han selv bestemt.
På plata tar jeg fram noen av slåttene Kjetil laget. Han var slåttekomponist og felemaker i tillegg til å være gudbenådet spelemann, og slåttene jeg tar fram her er noen som neppe er innspilt tidligere: Bruremarsjen hans, Over vidda, Anton, Helgedagskveld og Loinfuen, alle relativt korte slåtter. Mest kjent av slåttene hans er kanskje Åleine. Den har jeg ikke med, for den gjorde han fin innspilling av selv. Kjetil laget også runddansmusikk, men det tar jeg heller ikke med her.
Jeg var også hos storspelemannen Johannes Dahle (1890–1980) i Atrå i Tinn mange ganger. Johannes var lun og varm og gjestfri, og han visste hvorfor en kom – hos ham var det alltid
spel. Fela fram og kaffekjelen på så snart en var over dørstokken. Kaffen kokte oftest over på plata, men Johannes fortsatte å spille til kaffeduften kom. Jeg var hos ham første gang i 1968,
og jeg gjorde også lydopptak av samtaler og spel. Jeg kan ikke si jeg lærte noe direkte av Johannes, men han gav råd og lærte bort ved å spille. Så jeg har også med et par slåtter av ham her, Klunkehella og Jutuldans, som er to av de mange komposisjonene til Johannes Dahle – denne Bach i folkemusikken i Telemark, som noen har kalt ham.
Jeg har spilt hardingfele fra 15-årsalder, da jeg begynte i lære hos Magne Manheim (1928–1997) fra Seljord, og etterhvert altså hos Kjetil Løndal. I tillegg til å være utøver på hardingfele har jeg også vært dommer i spel og felemakeri i mange år, og noen bøker om felemakertradisjoner har det også blitt. Jeg driver i tillegg en smule med maling, og plata her er illustrert med utsnitt fra noen egne malerier med feler som motiv, et tema jeg også har hatt på utstillinger.
Ei plate med folkemusikk er bare et forlenget, forelsket skråblikk inn i en eventyrverden. Jeg trodde for noen år siden at inngangen til denne verdenen var i ferd med å lukkes for den norske
befolkning. Men der tok jeg feil. Nå er det en ny vår for Norges folkemusikk – alle tegn tyder på det!
Felene jeg spiller på er laget av Olaf G. Helland og Gunnar M.A. Røstad, og buen er laget av Niels J. Røine.
/ Kjell Christian Midtgaard
Tuddalsspel i Oslo
TA191 Kjell Christian Midtgård
På denne plata finner en ikke kjente slåtter som Bøheringen, Nordfjorden eller Førnesbrunen. Her er det mer hverdagsslåtter, eller «kjøkkenslåtter» som jeg liker å kalle dem: korte, formfaste og tradisjonsbundne slåtter – som en kan nynne på mens kaffen koker om morgenen, eller som en kan spille og komponere videre rundt når en først har fått dem inn i hodet.
