På slutten av 1960-tallet gjorde jeg opptak Jørgen Jørgensen Kverneng, og alle «lekan» som er med på cd-n fra Kverningom, har jeg fra Jørgen. Han ble født i 1890 og døde i 1972. Av yrke var han kontorist på Kongens gruve. Faren var Jørgen Ellendsen Vintervold (1837–1931), og mora var Ragnhild Olsdatter Haugen, datter til den legendariske spellmannen Sulhusgubben. Jørgen Ellendsen blir ofte omtalt som «gammel-Jørn». Også han var spellmann. Han beholdt Vintervold som etternavn livet ut, men sønnene tok navnet Kverneng.
Utpå Kverningom i Røros Landsogn var det rundt 1900 et rikt folkemusikkliv som hadde sitt utspring på Vintervollen i Glåmos. I 1880 kjøpte «gammel-Jørn» gård på Kverningom. Han og kona hadde 4 sønner som alle spilte. Erling, Laurits og Jørgen spilte fele, og Ola spilte torader. Erling (Ellen) Jørgensen (1880–1959) var kanskje den beste spellmannen av disse. Det fortelles at han var ekstra nøye. Jørgen J. kom til å spille mye sammen med søskenbarnet sitt Erling (Ellen) Ophuus (1879–1971) og kanskje like ofte med Per Orsa Indseth (1896–1970). Disse ble omtalt som «kverningskaran», og de var populære spellmenn på «jessbau», bergmannsdager, martnan og forskjellige andre arrangement.
På Kverningom hadde de en danseplatt som etter det jeg har hørt, ble flittig benyttet om sommeren. Spillestilen til disse karene var sjølsagt groft og grannt. En annen spellmann, Henrik Mølmann (1883–1972), ble født på gården Flata i Røros Landsogn og var nær nabo med «gammel-Jørn». I 20-årsalderen kjøpte Henrik gård i Kuråsen på Glåmos. I og med at Henrik tilbrakte mesteparten av ungdomstida si i nærheten av «gammel-Jørn», må vi kunne gå ut i fra at Henrik lærte mye av ham.
På denne cd-n er det mye stoff fra Kverningom og noen «leka» etter Henrik Mølmann. Det er lagt vekt på å få med «leka som er lite spilt nå for tida og ukjente for de fleste. ellers er det tatt med tre «leka» fra Brekken etter «Post-Anders» Sjøvold (1883–1975). Som navnet antyder, var han postbud og har gjennom sin yrkesaktive karriere tilbakelagt en strekning som tilsvarer mange runder rundt ekvator.
Til slutt, men slettes ikke minst: Peder Nyhus (1905–1994), som jeg for øvrig uten tvil har lært mest av, er representert med en egen komposisjon og med to «leka» som kom fram att for ei tid tilbake. Innimellom er det noen kjente «leka» fra reportoaret til Glåmos spellmannslag.
