Folkemusikkmiljøet treng ein arena der det tradisjonelle/solistiske står i sentrum. Kappleikane knyter til seg eit publikum som er viktige lydarar, me treng og interesserte som har kunnskap om denne musikkforma. Som utøvar har det vore inspirerande å stå på scenekanten, av domarane få målt framføringa jamsides med dei andre, og i etterkant få både «ris og ros»!  Ein er ikkje alltid like motivert for å deltaka på kappleik, men i etterkant har du ein følelse av å ha gjeve noko frå deg til gleda for publikum. Det er stort og ha fått oppleva mange både lokale- og landskappleikar.

NRK opptaka til denne CD, «Bygdatråen», som er frå kappleikar og konsertar gjennom 60 år (1957–2016) vil syna eit bilete på korleis ein utviklar og forandrar
seg i musikken. For mitt vedkomande var det ingen organisert opplæring i starten, du måtte oppsøkja eldre spelemenn for å læra slåttar og få kunnskap. Det som betydde mest for meg i ungdomstida var samhaldet med jamaldringane og spelemennene Kjell Midttun (1935–1986) og Olav Selland (1939–2004).

/Leif Rygg